Dikteren gråter og dikter kun for sine bleke tårer

Samfunnet har ikke brutt sammen
Det har bare farget håret
Lakkert neglene sine
Tatt på seg ekstra mye mascara
Samfunnet er ikke borte
Hun står i gangen
Og vil ha deg med på nachspiel.

Nå sitter du med henne
Hjertet dunker i hånda di
Du hvisker
Samfunnet, skal jeg holde håret ditt
Når du spyr
Ja
Samfunnet setter pris på det