2012/2013

2012 viste seg å være året da alt skjedde.

Fra nyttårsaften 2011 til nyttårsaften 2012 har det skjedd ting jeg aldri trodde skulle skje meg. Motto for 2012, "Det går seg til", har aldri kunnet passe bedre.
Jeg gikk inn i mitt 22 år i januar og feiret det med å ha praksis på en barneskole og drikke to glass vin. Våren var varm og jeg følte det som om jeg spilte i en norsk film. I april feiret vi en annen bursdag og jeg møtte en gutt på en bar. Jeg visste det ikke da, men denne innbilske og sjølgode gutten var jævlig grei. Vi var oppe til seint og levde som om vi eide Oslo. Han var grunnen til at jeg ankom 17. mai-frokost med bare én time på øyet og osende av fest og fyll.  Jeg gikk sommeren imøte med en A i praktiskeksamen og et hjerte som banka litt fortere.
Høsten var et nytt semester og en nytt fag, hektiske dager og lange netter. En kveld jeg aldri komme til å glemme og smil som sier alt. Jeg hadde fått meg en som var meg kjærest.
Vinteren var kald og jeg lå mye inne. Dels pga en evig forkjølelse fra Øyafestivalen og dels pga at det var nok å ligge inntil en annen og gjøre alt annet enn å være ute og fryse.
På nyttårsaften sto jeg ved søen ved Nørebro og sendte en SMS til Oslo og til Norge. Jeg fikk en spådom tilbake. "2013 blir så jævlig bra!"

Motto 2013:
Carpe diem!

Hva jeg gleder meg til i 2013:
Å bli 23 år
Konsert med The Tallest man on earth
Les Miserables
Svømming
Lese mer Kafka
Gå maskespill
Danse
Å fortsatt føle sånn som jeg gjør nå


Kommentarer

Populære innlegg