Vannj.
Skurringen på TV. Min verden og mitt syn på verden er en akvarell. Et hvit ark på veggen inneholder ikke dikt, men svarte striper. Sjokoladesaus på veggen. Den russiske dokken er en klump på kommoden, som igjen er et panel av beige. Det eneste som er klart er lydene. Tesmans latter, susingen i rør. Oljen i ansiktet mitt. Knittringen i tørr hud. Den bråkete stillheten.
I dag skal jeg gjøre alt så langsomt som mulig og ingenting så fort som mulig. Puste stort og se smått. Drikke tørt og male vått.
De 1000 barna på duken stirrer på meg. Jeg kaster dem ikke noen ting. De er mine barn, så hvorfor skal jeg forlate dem? De skal alltid være der for meg.
Den siste setningen er jo "Pappa og meg". Men meg eier ingen. Alt jeg vil gjøre er å snakke og møte og male. Spille. Feste og sove og puste. Se og hør.
Havet er for stort for meg. Men jeg eier havet. Vi jobber sammen og det får betalt. Kulda holder meg i hånden. Og vil jeg varmes en dag legger jeg meg i sanden og hører på Tesmans latter. Susingen. Olje. Tørr. Stille.
I dag skal jeg gjøre alt så langsomt som mulig og ingenting så fort som mulig. Puste stort og se smått. Drikke tørt og male vått.
De 1000 barna på duken stirrer på meg. Jeg kaster dem ikke noen ting. De er mine barn, så hvorfor skal jeg forlate dem? De skal alltid være der for meg.
Den siste setningen er jo "Pappa og meg". Men meg eier ingen. Alt jeg vil gjøre er å snakke og møte og male. Spille. Feste og sove og puste. Se og hør.
Havet er for stort for meg. Men jeg eier havet. Vi jobber sammen og det får betalt. Kulda holder meg i hånden. Og vil jeg varmes en dag legger jeg meg i sanden og hører på Tesmans latter. Susingen. Olje. Tørr. Stille.
Kommentarer