Souviens-toi des jours passés

I Frankrike kunne jeg vært. Overhørt et språk jeg ikke kan. Møtt blikk jeg ikke kjenner. Sett ting jeg ikke forstår.
Allerhelst ville jeg gjerne møtt Jérôme Pradon. Han er kul. Jeg liker ham ikke fordi han er kjekk, men han er kjekk fordi jeg liker ham. Han kunne lært meg fransk og kunsten å synge musikaler.
Han har levd.

"Ça sent la femme, un parfum dans l'air. Je vais jeter l'ancre dans cette terre hospitalière."

Jeg skulle ha stått på badet og tørka neseblod etter en dag med spenning, ulykker og latter. Det kan være vakkert det også.
Følelsen av at jeg ikke hører hjemme kom i dag. Hvordan skal man beskrive den? Jeg føler at jeg blir sint, at jeg ikke skulle vært her, men gjort noe, hva som helst annet. Kroppen er den sammen samtidig som den skrumper inn. Det er kaldt. Jeg har kasta bort noe.

Da er det godt å høre på Les Misérables og Jesus Christ Superstar og snu skrivebordet sitt.

Kommentarer

Kim&Helle sa…
HURRA FOR OPPDATERT BLOGG!!! hilsen helle&kim!
hurra for mitt favoritt kjærstepar<3

Populære innlegg