Emosjonell

På bussen i går tenkte jeg:

Din verste venn og min fineste fiende.
Jeg oppsøker smerte aktivt. Som den aktive, passive-røyker plasserer jeg meg så nærme det jeg egentlig hater, men ikke kan leve uten. Smerte er mitt oksygen. Min hjertepumpe. Motoren. Den nye modellen menneske trenger hverken mat eller vann. Ubegrenset smerte så skal du se den spirer.
Kjærlighet er som arsenikk for meg. Umiddelbar død.
Ufrivillig masochist.
Behovet for å være alene og behovet for å aldri være alene er et helvete.
Du er mitt kors, jeg kryper til deg.
Når du drar, hva er det jeg har?

Tilslutt tok jeg en spikerpistol og spikret den tynne arma mi til bordet.

Kommentarer

Populære innlegg