Et blogg-sammendrag
"Det er ikkje sunt å skrive. Når ein skriv, sit ein ikkje berre oppe natta igjennom. Ein drikk kaffi også. Altfor mykje kaffi altfor seint. Og ein røykjer."
"But at least you said you loved me one time you were on top of me."
"Lena forteller en historie
Lena satt en dag og spiste frokost. Solegg på brød med makrell under. Litt salt. Mint-te og appelsinjuice. Hun hørte en lyd, men brydde seg ikke om det. Hun bryr seg bare om at hun snart har lest ut avisen og at hun må rydde når hun er ferdig med frokosten. Et blikk ut av vinduet, et sånt blikk som hun ofte kaster på meg. Når hun føler seg ovenpå, kongelig. Men ut av vinduet får hun øye på et barn. Han har på seg utedress siden det har snødd og han gråte. To jenter står rundt ham og prøver å trøste ham. Han bare fortsetter å gråte. Roper av lungenes fulle kraft. Mamma!
Men ingen mor kommer. Til slutt blir jentene lei av ham. Jenter har dårligere tålmodighet med gutter når de er små. Gutten går hulkene hjemover. Men så snur han, går noen meter, tar opp en spade. Går bort til en snøhaug. Han begynner å ta snø på seg selv, nedover utedressen og støvlene. Han gråter ikke lenger, men han gjør seg klart til å virke smålig og mobbet. Så både sympati og empati. Lenas øyne er som klistret på barnet. Hun kjenner at hun gråter. For en jævel! "
"Ja, vi hadde slått opp, men så traff vi hverandre på fylla og du vet hvordan det er..Han bare sto der og var jævla pen!...Eller. Så jævla pen var han ikke, men han sto i hvert fall der…"
"Jeg lukter sigarett
Jeg smaker metall
Jeg hører pusting
Jeg kjenner hender
Jeg ser deg"
"Hver gang du ser på meg vil jeg dø og hver gang du går fra meg blir jeg gal. Den jeg går til gjør meg gal hvis hun ikke ser på meg og jeg ville dø hvis jeg noen sinne gikk fra henne. Farvel."
- Du er en stor kunstner.
- Jeg har høyhelte sko
"But at least you said you loved me one time you were on top of me."
"Lena forteller en historie
Lena satt en dag og spiste frokost. Solegg på brød med makrell under. Litt salt. Mint-te og appelsinjuice. Hun hørte en lyd, men brydde seg ikke om det. Hun bryr seg bare om at hun snart har lest ut avisen og at hun må rydde når hun er ferdig med frokosten. Et blikk ut av vinduet, et sånt blikk som hun ofte kaster på meg. Når hun føler seg ovenpå, kongelig. Men ut av vinduet får hun øye på et barn. Han har på seg utedress siden det har snødd og han gråte. To jenter står rundt ham og prøver å trøste ham. Han bare fortsetter å gråte. Roper av lungenes fulle kraft. Mamma!
Men ingen mor kommer. Til slutt blir jentene lei av ham. Jenter har dårligere tålmodighet med gutter når de er små. Gutten går hulkene hjemover. Men så snur han, går noen meter, tar opp en spade. Går bort til en snøhaug. Han begynner å ta snø på seg selv, nedover utedressen og støvlene. Han gråter ikke lenger, men han gjør seg klart til å virke smålig og mobbet. Så både sympati og empati. Lenas øyne er som klistret på barnet. Hun kjenner at hun gråter. For en jævel! "
"Ja, vi hadde slått opp, men så traff vi hverandre på fylla og du vet hvordan det er..Han bare sto der og var jævla pen!...Eller. Så jævla pen var han ikke, men han sto i hvert fall der…"
"Jeg lukter sigarett
Jeg smaker metall
Jeg hører pusting
Jeg kjenner hender
Jeg ser deg"
"Hver gang du ser på meg vil jeg dø og hver gang du går fra meg blir jeg gal. Den jeg går til gjør meg gal hvis hun ikke ser på meg og jeg ville dø hvis jeg noen sinne gikk fra henne. Farvel."
- Du er en stor kunstner.
- Jeg har høyhelte sko
Kommentarer